Like a virgin

Okay, så da var jeg faktisk i gang med mitt første innlegg som blogger. Kjempe greier!

I dag har jeg låst meg litt omkring konseptet Trondheim. Jeg flytter til byen om to uker, og er relativt vettskremt. Ikke så mye av ideen om byen i seg selv, - mer av ideen om folkene som bor i den. ("Hvooorfor? Trøndere er jo verdens minst truende mennesker!") Det er ikke trønderne jeg tenker på, bare nye mennesker generelt. Hvordan skal jeg finne mine likesinnede blant alle menneskene i byen? Hva er kodene?

Jeg har alltid tenkt på meg selv som en jente uten alvorlige hemninger på den fronten, frampå, og med gode sosiale antenner, men nå begynner tvilen å sås. Hvordan finner jeg egentlig min plass midt iblant mennesker jeg ikke vet noe om? Kanskje er det et slags kastesystem i byen jeg ikke kjenner til? Hvor finner man nye, ordentlig nære venner? Da mener jeg ikke den typen venner du møter til kino èn gang, eller to, eller som du tar et fag sammen med, men den typen du sitter på verandaen og nipper vin sammen med, i timesvis, uten at tausheten noen gang blir pinlig eller engang i nærheten. Den typen venner som kommer over når du er syk, og lar deg kræsje på sofaen hvis det blir slutt mellom deg og typen.

Hvordan vet jeg hvem som liker å sitte på cafe i timesvis og snakke om aktuelle kunstnere eller kapitalismens overtak i verdenspolitikken? Hvem som liker en daglig trimtur, en god natts søvn, og en cæsarsalat til middag? Hvem som liker å feste inn i de lyse morgentimer, kysse kjekke menn i mørke kroker, og innta en medium kabab fremdeles ikledd nattens lårkorte kjole og hæler? Og ikke minst: Hvordan finner jeg noen som liker alle disse tingene?!

Det er vel bare å begynne å lete! Bill.mrk "Bestevenn søkes"...